Viktige vårplanter

 Selja er den viktigste planten til vårutviklinga i bikuben. Ei selje med gule blomster  har både nektar og pollen, og den er vakkert å se på. De grå hunnblomsterne gir bare nektar.

All grunn til å sette ned stiklinger med ulike typer selje og pil som blomstrer til forskjellig tid. De roter seg lett om en setter de i jorda på våren.
Skal du hogge ved eller rydde i skogkanten bør du frede selja.

Biene besøker også kvitveis, blåveis og den lille unnselige sukkerblomen.

Når løvetanna blomstrer blir biene gule av pollen. Løvetann gir rikelig med både nektar og pollen og bør få stå i fred så lenge den er i blomst.

I hagen er krokusen den mest populære pollenkilden,
men andre løkblomster blir også besøkt av biene.

Den store biplanteboken har et rikt register av både hageblomster og ville planter. Det viser hvor mye nektar og pollen en kan regne med at biene finner i blomsten.

Bistikk

 Bistikk kan være ubehagelig, men er ikke farlig hvis en ikke er allergisk mot bistikk. Hvis en hovner opp og blir uvel, bør en kontakte lege.

Hvis en får bistikk er det lurt å skrape med kniv eller lignende langs huden ved stikket slik at en skraper bort brodden. Giftblæra i enden av bakkroppen på bia rives løs og blir sittende i menneskehuden på stikkstedet. Den pumper gift inn i huden så lenge den sitter fast. Tar en i brodden med fingrene klemmes gifta inn i huden, - bedre å skrape den bort.

Birøktere får flere bistikk i løpet av en sesong og reagerer ikke særlig.

Noen er tøffe og steller sine "snille" bier med bar overkropp og uten verneutstyr. DUMT !!
En vet aldri når noe skjer og en kan få flere bistikk og kanskje en allergisk reksjon.

En bør bruke hansker, tett bidrakt med slør, tettvevd stoff i bukse og støvler.

Et  bistikk kan være nyttig og bra. Giften inneholder stoffer som stimulerer sirkulasjonssystemet og nervesystemet. 
En kan lese om Apiterapi der leger har god erfaring med bruk av biegift ved prolaps i rygg, øyesykdom og artrose. Artrosen blir ikke borte, men smertene kan forsvinne.

En birøkter med Parkinsons sykdom la ei bie i armhulen og klemte til så den stakk. Han hevda at han ble så bra at han kunne fortsette å stelle bier da skjelvingen ble borte.

Hvor gammel blir ei bie?

 Fikk spørsmålet her en dag og jeg ble svar skyldig: - ikke særlig gammel .  Så måtte jeg lese meg opp:

Dronninga legger egg i bunnen av ei nyrenska celle. Hun legger opp imot  2000 egg i løpet av et døgn!

Egget klekkes etter 3 døgn og utvikler seg til ei larve som fores med forsaft, nektar og pollen. Etter 6 døgn forsegles cella. 21 dager etter egget er lagt kryper det ei fullt utvikla bie gjennom forseglinga.

Bildet viser dronning og bier på et yngelleie av forsegla yngel og noen tomme celler klar for nye egg.

Ganske spennende å se på forsegling som blir mørkere etter hvert og så ser en at den ene cella etter den andre åpnes og det kryper ut en grå, lodden bylt. Den har venta på dette øyeblikket og er ganske klar til å renske opp i cella si så den er klargjort for dronningas neste egglegging.

De ferske biene kalles pussebier. De gjør rent i cellene og forer larvene som skal bli nye bier.
Etter ei uke får de unge biene vokskjertler og går over i ny jobb. De skal bygge nye celler og reparere gamle.
3 uker gamle skifter de jobb igjen. Da tar de imot nektar og pollen som trekkbiene kommer inn med. Det plasseres i riktige celler: - nektaren blir frakta til skattekassen, mens pollen blir i yngelrommet som mat til dronning og larver.

Neste jobb er trekkbie: fly ut og hente nektar og pollen. Dette er en slitsom jobb som går hardt ut over vingene. Pensjonisttilværelsen er vaktbie. Den passer på ved flyhullet at ingen uvedkommende kommer seg inn.
En regner med at ei bie lever i 30 - 40 dager vanligvis. Vinterbiene som fødes om høsten kan bli 8 måneder gamle. De har fått mer næringsrik mat enn sommerbiene. De sitter relativt rolige i kuben hele vinteren. Da sitter biene tett sammen over hverandre rundt fortavlene. De skifter på å sitte nær fortavla og suge til seg næring.

Når vårsola varmer på kuben prøver de tøffeste biene på ei utflukt. Er det for kaldt stivner de og dør.

Lage cellebygger

Start med et nytt bunnrett med en tom kasse på. Der settes rammen med dronning og påsittende bier.  

Sett ned en til to tavler til med forsegla og klekt uforsegla yngel og alle overskuddsrammene med litt bier på.

I den kuben der du har fjerna dronningen skal du ha igjen 9 rammer. Det skal være nok mat, pollen og masse bier. Det må ikke være dronningceller på noen av rammene. 

Spar en rammeplass midt i kuben som ramma med cellekopper skal nedi.  På begge sidene av denne settes yngeltavler med åpen klekt yngel.  Sett ned en ramme med pollen bak denne og fyll opp med rammer med masse bier og yngel.  Ytterst mot bakvegg settes en tavle med for eller honning.

Når trekkbiene som ble igjen hos dronninga flyr ut, vil disse komme tilbake  til den opprinnelige plassen der cellebyggeren nå står. Du får da masse bier i cellebyggeren. 

2 forslag til å lage en avlegger.

Start med å forberede en kasse på et bunnbrett. 

Sett inn 2 doble pakningsvegger, ei fortavle/honningtavle bak og ei utbygd tavle foran. Denne fylles med litt vann, slik at biene har vann. 

Flyhullet tettes/lukkes og skuffen tas ut.

Nå skal du hente fire rammer med påsittende bier, åpen og lukka yngel fra en, to eller tre kuber.     
1. På forhånd må du lete opp dronninga i disse kubene og sette den ramma bak i kuben så du er sikker på at den ikke blir med over i avleggeren.
Du kan ta bier bare fra en kube, men da blir denne så hardt beskatta at du må regne med lite honningproduksjon dette året.
2. Finner du ikke dronninga kan du børste yngeltavlene frie for bier og sette disse over dronninggitter. Etter noen timer/et døgn er disse tavlene fulle av bier og klare til å lage avlegger av.
Husk at det må være igjen en/to tavler med yngel i yngelrommet.

Når kuben er klar setter du dronningcellen som du har laga/kjøpt mellom to rammer med yngel. Sett den i kanten og klem cellekoppen fast.
Avleggeren bør stå inne, mørkt ca 15 gr. til dronninga har krøpet. Deretter settes avleggeren ut til paring.

Pukkelyngel

Finner du ei eller flere tavler som ser ut som på bildet, har du trolig ei dronemor.
Det kan være ei dronning som er dårlig para og som bare legger ubefrukta egg eller det kan være ei arbeiderbie som er fora opp slik at hun kan legge ubefrukta egg.
Vanligst å finne slike om våren, men vi fann ei slik tavle nylig.

 - Vi lette gjennom alle tavlene uten å finne dronning.
- Henta så en kasse med bunnbrett, toppbrett og med ei tavle i, som ble satt på plassen der bikuben sto.
- Bikuben med dronerammer flyttes til en plass minst 50 meter unna. Der ristes/børstes alle biene av tavlene oppi et snudd tak - eller ei trillebår . . 
- De tomme tavlene taes med tilbake til den nye kuben, der de fleste biene vil fly tilbake.

Etter ei stund vil det være få bier igjen på tømmeplassen. Hvis en ikke ser dronning etter å ha røykpusta biene til værs, er det trolig ei arbeiderbie som har lagt egg. Den er håpløs å finne, men arbeiderbiene vil etter hvert fly tilbake der kuben sto, utenom den eggleggende som er for tung til å fly så langt.

Den dronningløse kuben kan brukes til å berike en annen kube med, eller en kan sette i et par tavler med egg og krypeferdig yngel fra en annen kube. Viktig med nykrøpne bier i kuben hvis det ikke er ungbier fra før. Hvis en sjekker kuben etter tre/fire dager og ikke finner påbegynt dronningcelle, må en sette til ny tavle med ferske egg.

Hvis en vil berike en nabokube skyver en de to kubene helt nær hverandre. 
Etter et par dager setter en den dronningriktige kuben over den dronningløse med et avispapir mellom kassene. Skjær noen huller i avispapiret så vil biene gå sammen uten å sloss.

Morten Bull viser hvordan han forener en dronningløs kube med en annen.

Utkjøring av bier til utebigårder

Det var riktig tid å kjøre ut kubene til utebigård.
Epler, plommer og kirsebær sto i full blomst og løvetanna strutta i veikantene og på noen jorder.
Det fungerte bra å sette skattekasser rett på yngelrommet så kort tid etter utkjøring.
Vi satte kubene på 4 plasser med 6 kuber på hver plass.
Biene fikk orientere seg mens vi fylte sukker i kassettene. 
Kommer det en regnværsperiode så kan det være ei god forsikring med en slik matpakke.
Det er ikke fare for honningforfalskning med tørrsukker i kubene. 
En bør aldri fore produksjonsbifolk med flytende sukkerlake.

Vi brukte litt røyk før vi satte på skattekassen, men det var lite bier i toppen så dette gikk greit. Regner med at biene bygger ut byggevoksen raskt og at dronninga begynner å legge egg i øverste kassen.
Det blir en ny tur til helga for å erstatte pakningsvegger med byggevoks - som vi alltid setter midt i kubene.
Tidligere har vi satt på skattekassen før vi kjørte ut kubene, men da er det mye tyngre å løfte.