Sjølis honningløsner

Skal en satse på birøkt må en regne med å få inn lynghonning i tavlene. Da er det nødvendig med en skikkelig honningløsner.

De aller fleste lander på Sjølis honningløsner som har vært produsert i Norge i uendelig mange år.

Den er solid i utførelse og går fra bruker til bruker i generasjoner.

Prisen på ny løsner er høy, men det er ikke så vanskelig å få kjøpt en brukt.

Lurt å prøve løsneren og sjekke at alle plastnålene er i orden.

Det krever kunnskap og fingerferdighet å sette i nye nåler.

Honningcentalen har reparatør, men det koster en liten formue.

Moralen er: stell pent med løsneren!

Et annet tips er å ha ei honningtavle stående i løsneren natta over eller om en tar ei lengre pausev - slik at nålene står i honningen.
Da stivner ikke honningen på nålene og en kan bruke løsneren lenge uten at den må vaskes.
Jeg setter en trekloss over armen for å holde tinnene helt fuktige.


Jeg har løsna og slynga nesten 1000 kg før jeg måtte vaske løsneren.

Avslutning av honningsesongen

Tida er inne for høsting av den siste honningen før biene skal fores inn for vinteren.

Biene ristes/børstes av og vi kontrollerer tavlene. Pene, lyse tavler med lite honning blir stående i yngelrommet. Stygge og mørke tavler og de som har honning blir med inn til slynging.




Mange tavler er tunge, ca 2 kg hvis de er fulle og voksbelagte.
Jeg skreller av vokslaget med en spesiell skrellegaffel før honningtavlene settes ned i honningslynga.
Det meste fylles i store spann og sendes til Honningcentralen.
Noe blir rørt og tappet på glass her hjemme.



Honningtavlene står i kasser på et rom med ca 28 grader og lav luftfuktighet.


Vanninnholdet måles med et refraktometer og vi kan slynge honningen når det er under 20% fukt.

Det er lynghonning vi høster nå i september. Denne honningen har en slik konsistens at tavlene må bearbeides i en honnigløsner før de går i slynga.



Vi har over 90 kuber og det tar sin tid å høste de fulle tavlene fra bikubene. 

Været må være godt og biene bør være opptatt av å hente ny nektar under hovedhøstinga  - så de ikke oppdager at vi stjeler mesteparten av honningen som de har brukt hele sommeren på å samle inn.


Det blir med noe voks når honningen kommer ut av honningslynga.

Den går i en grovsil der mesteparten av voksen blir liggende.


Når spannet er fullt, blir det tømt i en stor beholder med en finere sil.



Vi bruker en firkanta flytesil som står oppi en plastbeholder. En kraftig plastspade brukes til å renske veggene i silen på innsida slik at honningen kan flyte igjennom.
Det er viktig at en ikke tømmer plastbeholderen for honning.

Det bør være omtrent samme nivå inni silen som på utsida.

- og sannelig må det siles enda en gang før all voks og pollenrester er borte.


Grunnen til at honningen må gjennom så mange omganger med siling er at lynghonningen er så tyktflytende og geleaktig at prossessen ville ha stoppa helt opp om en skulle ha silt med finsil først.

Noen varmer opp honningen for at det skal gå raskere, men da ødelegges noen av de gode egenskapene som honningen har.

Malva og liljer som blomstrer i september er gull for biene

Viktig for en birøkter å spre malva både utafor og inni hagen.
Den blomstrer lenge, sprer seg lett og er ikke kravstor til vokseplassen.


Vi har noen få store liljer som blomstrer også.
Her kryr det av bier både inni og på utsida . . 

 Blomkarse står også i full flor og biene liker seg der også på senhøsten.